Hva er fond enkelt forklart?
Et fond kan beskrives som en kurv med investeringer. Du er ikke eksponert mot ett enkelt selskap, men er da eksponert mot en rekke med selskaper. Du kjøpet er fond der en profesjonell forvalter setter sammen ulike investeringer i fondet. Forvalteren velger investeringer basert på hvilken type fond det er. Kjøper du et fond med investeringsmandat i Norge, så vil dette fondet kun investere i aksjer som er notert i Norge.
Les også
Hvilke type fond finnes?
Det finnes mange ulike typer fond som du kan kjøpe. Hovedtypene er da aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. Innenfor hver kategori kan det finnes mange ulike varianter av fond som vi vil se nærmere på lenger ned i teksten.
Aksjefond
Et aksjefond er et fond hvis minst 80% av pengene er plassert i aksjer. Med et aksjefond har du eierandeler i mange bedrifter, noe som gjør at risikoen spres utover flere andeler. Verdien på et aksjefond vil fremdeles svinge på kort sikt og det anbefales at slike typer fond holder i minst 6 år.
Indeksfond
Indeksfond er en type aksjefond som sporer en bestemt referanseindeks i aksjemarkedet. Det betyr at fondet kjøper alle aksjer som finnes på den indeksen og vekter det basert som regel på markedsverdi. Noen indeksfond sprer alle pengene likt i alle aksjene noe som betyr at mindre selskaper får større vekt enn vanlig og denne typen kan svinge noe mer enn et vanlig indeksfond.
Børsnotert fond (ETF)
ETF er forkortelsen på «Exchange Traded Fund» som på godt norsk betyr børsnotert fond. Som navnet i seg selv antyder så er det et fond som inneholder en samling av eiendeler i ulike selskaper, men skiller seg ved at fondet er handlet på børs på lik linje som en aksje.
Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond er, som navnet tilsier, en kombinasjon av aksjefond og rentefond. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond, og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond.
Obligasjonsfond
Obligasjonsfond er et rentefond som kjøper rentepapirer med løpetid over ett år. Obligasjonsfond passer godt når du skal spare noen år til større innkjøp som bil, bryllup, båt eller hytte.
Rentefond
Rentefond er fond som plasserer pengene i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater. At et fond investerer i renter vil si at det egentlig investerer i lånepapirer. Eksempler på rentefond er likviditetsfond og obligasjonsfond.
Pengemarkedsfond
Pengemarkedsfond er et fond hvor forvalteren plasserer midlene i verdipapirer som har kort gjenværende løpetid, og som rentejusteres innen ett år.
Aksjesparekonto
En aksjesparekonto er en konto hvor du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond skattefritt. Gevinster blir ikke skattlagt og det gis ikke fradrag for tap så lenge verdien holdes inne på kontoen. Du kan når som helst ta ut (uttak) kostprisen din skattefritt (innskutt beløp). Tar du ut (uttak) mer enn kostprisen blir det overskytende skattlagt etter fradrag for eventuelt skjermingsfradrag.
Hvilke type fond er best?
De beste fondene gir stabil og god avkastning, samtidig som kostnadene er lave. Velger du derimot dyre og dårlige fond, vil du få en langt lavere avkastning. Skal fondssparing lønne seg, gjelder det å velge riktig fond. Det er en rekke faktorer som avgjør hva som er riktig fond for akkurat deg. Småsparere bør velge type fond ut fra hvilken tidshorisont man har. Er tidshorisonten lang, anbefales det å spare i fond med en stor aksjeandel. Et annet aspekt man bør vurdere er hvor aktiv man ønsker å være i sparingen. Ønsker du å prøve å utnytte trender som det grønne skiftet, passer aktive bransjefond best.
Til sist bør man også vurdere hvor stor risiko man ønsker å ta. Risiko her henger sammen med hva man kan forvente i avkastning. Tåler du store svingninger, kan du vurdere fond med større risiko.
Ønsker du lavere risiko, kan du velge tryggere alternativ som brede indeksfond eller kombinasjonsfond. Du bør også vurdere å spre investeringene på flere typer fond. For eksempel en del i aktivt forvalte fond, en del i kombinasjonsfond og en del i indeksfond.
De fleste i Norge velger enten aksjefond som er et aktivt forvaltet fond eller et indeksfond, som er passivt forvaltet. Ønsker du mer risiko velger man som regel aktivt forvaltet og kanskje i en spesiell niche slik som teknologi. Ønsker du mindre risiko, så anbefales passivt forvaltede fond slik som indeksfond som følger oslo børs sin indeks.
